Framme!

I går morrest kom Iver og jeg fram til Johannesburg. Byen med all kriminaliteten og faenskapen vi har hørt om. Men plassen er fin den, bortsett fra at Iver er en smule bekymra for å bevege seg uttafor rommet vårt etter det har blitt mørkt (det er grunnen til at vi bare har bilder fra sovesalen, Iver nekter å ta med seg kameraet ut).

Vi bor på et kjempekoselig hostel i bydelen Melville. Melville karakteriseres som bohembydelen av Johannesburg, men for å vaere helt ærlig, har vi ikke sett mange bohemer her. Gårsdagen gikk med til å kjøpe Sør-Afrikansk sim-kort og slappe av etter den lange reisen. Nå er vi klar for å komme i gang med å jobbe. Vi blir i Joburg (kul, lokal slang) minst frem til søndag, til tross for advarsler fra hostel-eieren om at det er lite å se i denne byen. Men vi har faktisk sett masse. I går fikk vi for eksempel se byens flotte, private sykehus, som minnet mer om et Hilton-hotel enn om Rikshospitalet. Taxisjåføren vår svippet nemlig innom og henta kona si der, på veien fra flyplassen og inn til byen. Og det helt uten tillegg i prisen.

Planen fremover er å få møtt noen av byens lokale helter. Øverst på ønskelista står Trevor Ngwane, frontfigur i byens antiprivatiseringsbevegelse. Vi prøver også å få til et møte med fienden, makttriangelet ANC (regjeringspartiet, hvor en viss Mandela er syvende far i huset), SACP (kommunistpartiet) og COSATU (fagbevegelsen). Oversatt til norsk tilsvarer disse tre Arbeiderpartiet, SV og LO. Og på samme måte som AP overkjører SV og LO, valser ANC over SACP og COSATU, og fører talk left, walk right -politikk. Som dere skjønner, har vi alt for mye å gjøre til å sitte her og lire av oss helsannheter og halvmorsomheter, så det får holde for denne gang. Den Hvite Manns Byrde kommer tilbake med update, fortere enn sin egen skygge.