The Show Is Over Now

Etter nesten tre uker er vi i dag ferdig med oppholdet vaart i Soer-Afrika. Vi brukte siste dagen paa aa ta gondolbanen opp paa Table Mounatain for aa se paa utsikten. Iver feiga ut av aa rappellere ned igjen. For min del var det bra, da slapp jeg aa ta banen ned igjen alene.

kl 8 gaar flyet vaart, og vi er framme kl 11 i Oslo i morra tidlig etter et lynstopp i London. Det blir fint. Har hoert at det er veldig kaldt i Oslo om dagen. Det blir fint!

Vi snakkes!

Og naa: Kultur.

Vanligvis er vi kjedelige typer, som liker Urix bedre enn Idol, Aftenposten bedre enn VG og politikk bedre enn kultur. Men vi skal gjoere et unntak. For naar Talib Kweli og Mos Def staar for underholdningen, koser vi oss ogsaa. De snakker om de viktige tinga, og faar det til aa hoeres kult ut. Vi gir dere Mos Defs vers paa laata What's beef:

Yo, Beef is not what Jay said to Nas,
Beef is when working niggas can't find jobs.
So they try to find niggas to rob,
Try to find bigger guns so they can finish the job.
Beef is when a crack-kid can't find moms,
cause they in a pine box, or locked behind bars.
Beef ain't the summer Jam on Hot Ninety-Seven.
Beef is the Cocaine and AIDS epidemics.
Beef don't come with a radio edit.
Beef is when the judge's callin you defendant.
Beef, it come with a long jail sentence,
Handed down to you in a few short minutes.

Beef is when your girl come through for a visit,
talkin bout her pregnant, by some other nigga.
Beef is high blood pressure, and bad credit;
Need a loan for your home and you're too broke to get it.
And all your little kids is doin' is gettin bigger,
You try to not raise them around the wild niggas.
Beef is when a gold-digger got your seed in her,
A manicured hand out, like, "Pay me nigga,
Or I'm tellin your wife,
And startin up some foul rumors that'll ruin your life."
Beef is when a gangster ain't doing it right,
And other gangsters then decide to do with his life.
Beef is not what these famous niggas would do in the mic,
Beef is what George Bush would do in a fight. (that's right)

Beef is not what Ja said to Fifty.
Beef is world and earth not being here with me.
When a soldier ends his life with his own gun,
Beef is trying to figure out what to tell his son.
Beef is oil prices and Geopolitics;
Beef is Iraq, the West Bank, and Gaza Strip.
Some beef is big, and some beef is small,
But what y'all call beef is no beef at all.
Beef is real life, happenin every day,
And its real-er than the songs that you gave to K-Slay.
This has been a Black Star P.S.A.
From Mos Def, Pretty Placo, Black Dante,
From the Black Star Embassy B to the K!

Plata heter Black Star. Rull over til dataen og last ned!

Homo-hovedstad, skabb og anna action!

Etter en del lange timer paa flyplassen i Durban pga forsinkelser kom vi oss i ettermiddag til Kapp Det Gode Haab, eller Cape Town som bermen kaller det. Vi reiste fra et Durban der det regnet fotballer (altsaa ikke ekte fotballer, it's a figure of speach) til et halvskya CT. Her skal vi altsaa tilbringe de neste to dagene foer vi setter snuten mot vaart elskede moderland. I dag hadde vi egentlig moete med SAMWU - fagforeninga for kommunalt ansatte i Soer-Afrika, men pga forskinkelsen blei ikke det no av. De skal prove aa faa klemt oss inn i morra. Da har vi osgaa moete med AIDC (Alternative Information and Development Centre). Bissi dag med andre ord. E gler me!

Ellers hadde vi tenkt aa fylle vaare siste dager her i soer med en tur til Robben Island, altsaa oeya der Mandela tilbragte 27 aar av livet sitt. Men, det viser seg at oeya er saa populaer at turer dit er utsolgt for den neste maanden. Da blir det muligens fjelltur i stedet. Hurra!

Bortsett fra at denne turen gaar mot sin slutt. er det egentlig ikke mye nytt aa melde. Vi har ikke blitt rana flere ganger (muligens fordi vi ikke turte aa bevege oss no saerli ute), og andre dramatiske hendelser har heller ikke inntruffet.
Bortsett fra at jeg (ja, Ingeborg) har faatt loppebitt. Eller skabb. Eller kopper. Eller det som verre er. Det som vi i begynnelsen trosse var myggstikk har naa spredd seg!! Og vanlige myggstikk sprer seg ikke, har jeg hoert. Jeg tror de stammer fra de skabb-befengte hasjisene som bodde paa sovesalen vaar i Durban foerste natta.

Helt sikkert!!

Ellers har det oppstaatt ett problem mellom meg og Iver. Vi er uenige naar det kommer til engelsk rettskriving. Og det burde egenlig ikke vaert et problem, siden det meste av kommunikasjon oss imellom aapenbart gaar paa norsk. Muntlig. Og det meste av kommunikasjonen med intervjuobjektene gaar paa engelsk muntlig. Men skrivinga av spoersmaalene paa engelsk blir dermed et omraade for konflikt. Haaper vi klarer oss til vi kommer hjem.

Jezzjezz. Naa skal vi ut aa utforske byen som kaller seg selv for Afrikas Homo-hovedstad. Trur det blir en fin kveld.

Og til Magni og Fredrik Vendetta:
Vi er begge ganske sikker paa at det var en bazooka inne i bildet. Dessuten var det minst fire av dem. Ranerne assaa!

Penga eller livet!

I dag opplevde vi endelig litt ekte Soer-Afrikansk drama. Vi bestemte oss for aa komme oss ut av den trygge, hvite forstadsbobla vi bor i og smake litt paa den eksotiske storbyen. Vi bestemte oss med andre ord for aa ta bussen til det enorme, trygge forstadskjoepesenteret Gateway, i stedet for taxi, som alle andre turister bruker. Med godt mot spankulerte vi ned mot sentrum, gjennom det lokale frisoer-telt-stroeket og inn mot bussterminalen. Det er paa saanne steder man skjoenner hvor hvit man er, til tross for hard soling. Det formelig lyste hvit, rik turist av oss.

I det vi passerte en provisorisk taxistasjon, innsaa en lokal gangster at Iver var et lett bytte, der han gikk litt smaastressa nedover gata og tviholdt paa Visa-kortet. Det som foerst virket som en litt paagaaende taxidriver, viste seg aa vaere to fingerkjappe ranere. I loepet av en langt minutt var Ivers bukselommer vrengt, og vi var 300 kroner og en mobiltelefon fattigere. Ivers fem aar gamle Siemenstelefon med norsk meny har med andre ord faatt ny eier. Skal dere ha tak i oss, maa dere altsaa ringe Ingeborg. (Utrolig nok, og heldigvis, tok de ikke Visa-kortet. Selvfolgelig har Ingeborg mista sitt kort, helt uten andres hjelp.)

Og hva tror dere Ingeborg foretok seg naar Iver var under angrep? Ingen supermanndrakt under t-skorta paa denne dama. Ingen tegn til superhelttalent i det hele tatt, faktisk. Hun forsvant raskt 10 meter lenger bort i gata, der hun tvilholdt paa veska og hoeflig venta paa ransofferet. Hun er nyttig aa ha med paa kaotiske flyplasser, men i Durbans getto er ikke en trygg oppvekst i Sandnessjoen mye aa spare paa. Vi smoeg oss ut av det tvilsomme stroeket og tok dekning paa turistkontoret. Saa ble det taxi til kjopesenteret likevel.

Men det har vaert mer drama (og ifolge Ingeborg var dette mye skumlere):I gaar kveld naar vi gikk inn paa rommet for aa soeke ly for troperegnet, var det noen andre som ogsaa hadde sokt ly. Kakkerlakker! Iiiik! Og dette var ikke vennene til de smaa soete vi hadde paa RU-kontoret. Disse var paa stoerrelse med en gjennomsnittlig norsk mus, og koste seg i ly av baggasjen vaar. Atter en gang viste Ingeborg seg som totalt talentloes for heltedaader, og Iver tok stoyten. Igjen. Foerst naar all bagasje var flyttet opp i en ledig overkoye var Ingeborg fornoyd, og vaaget seg ned fra andreetasjen i koyesenga.

Konklusjon:

• Iver ser rikere ut enn Ingeborg (noe som passer ganske bra med virkeligheten).


• Skal du til en ode oy, ta gjerne med deg Ingeborg. Men skal du noensomhelst andre steder (hvor det er fare for ran/kakkerlakker), finn noen andre.

Og til bekymrede moedre: Vi har det fint. Det er helt sant.

My name is Bond. Patrick Bond.

I dag dro vi fra et Johannesburg i solskinn og landet i et halvgraatt Durban. Her skal vi vaere i fem dager, foer vi ender turen i Cape Town. Durban er hakket mer turistvennlig enn Jo'burg, kjent for godt vaer (selv om ikke vi har set noe til akkurat det) og fantastisk surfing.

Selv har vi endt opp i det som maa vaere byens svar paa Frogner, rent, pent og ganske kjedelig hvis du ikke liker italienske cafeer med stive kelnere og kunstgallerier. Men hostel'et staar ikke til stroeket. Vi bor paa et halvsjabby hippiested hvor slitne backpackere subber rundt etter aa ha fylt natta med alt annet enn soevn (hasj og absinth, for eksempel). For hardt arbeidende earthsavers er ikke dette noe blivende sted, saa i morra flytter vi til et hostel med mer varmtvann og mindre hasj.

I Durban skal vi snakke med en Richard fra SACP, det Soer-Afrikanske kommunistpartiet. De kaller seg kommunister, men sammen med ANC har de regjeringsmakt, og foerer hoeyre-politikk Erna Solberg faar vann i munnen av. Saa det blir spennende aa hoere hvordan dette henger sammen. Patrick Bond kaller det talk left, walk right. Han er oekonomiprofessor, superaktivist og forfatter av flere boeker enn mora di har i bokhylla. Bond var en av arkitektene bak valgprogrammet til ANC i 94, et av faa valgprogram som har faatt kjendisstatus. At ANC i tillegg vant valget overlegent trenger jeg vel ikke engang aa nevne.

Dessverre hadde ikke Bond tid til aa moete oss her. Men utrolig nok kommer han til Oslo dagen etter at vi kommer hjem, for aa delta paa en ATTAC-konferanse, saa vi faar snakket med ham likevel. Flaks!

Ingeborg har brukt aa sette av siste avsnitt til aa rakke ned paa sin turkamerat (altsaa meg). Jeg kunne gjort det samme, lista er lang (bla a royter hun en hel del). Sympatisk som jeg er vil jeg heller skryte litt. Med saa korte bein ville jeg aldri gaatt saa fort. Naa forventer jeg vaapenhvile.

De kuleste folka i hele verden. Eller i allefall Soer-Afrika.

I gaar var vi paa moete i Soweto med SECC (Soweto Electricity Crisis Comitee). Moetet starta kl 11, saa vi skulle moete en viss Thabo paa kontorene til APF kl 9. Han kom ca 3 kvarter forseint, slik det ser ut som de fleste her gjoer, saa kl 10 var det ut i den enormt store byen for aa ta en minibuss-taxi til Soweto. I Jo'burg er det ingen vanlige busser som gaar intercity. Her gaar det bare gamle minibusser som de stapper full av folk og kjoerer ut til de ulike townshipene. Bussene kjoerer i ei helvetes fart, og det gjorde oss ikke roligere at vi passerte to trafikkulykker paa den 30-45 min lange turen.

Vel framme i Soweto tok Thabo oss med til Career Centeret der SECC har kontorer. til moetet forventa de 50-60 stk, som skulle representere de ulike lokallaga i Soeweto, og som skulle gaa gjennom hva som hadde skjedd siden sist uke, og hva som skulle gjoeres denen uka. For disse folka tar virkelig demokrati paa alvor. Dere kan tenke dere et SST/FS/anna type styremoete med 60 stk tilstede. Alt fra post til planlegging av de ansattes arbeidsuke ble gjennomgaatt. Ikke paa engelsk. Jeg sovna. Nesten.

Men det var helt utrolig aa moete disse folka. Det rare med aa moete noen som saa aapenbart jobber med helt andre saker enn oss, og kjemper helt andre kamper - er at de bekymrer seg over mange av de samme problemene som vi har i Norge; manglede kvinner i topposisjoner, veldig varierede lokallagsaktivitet og manglende rekruttering fra de yngre rekker.

Mange veldig facinerende folk. Dessuten hadde de en vane jeg syns vi boer innfoere i RU; Naar de snakker med hverandre omtaler de hverandre som Comrade (Ja, akkurat som i gymnaslaerer Pedersen), og ledern kaller de Comrade Chairman. Det syns jeg hadde vaert fint ;)

Dessuten har de de beste sivil ulydlighetsaksjonene i verden. Mer om det i heftet vi skal skrive :)

Naa er det siste dag i Jo'burg foer vi flyr til Durban i morra. Vi hadde haapa paa et moete i dag ogsaa, med en intelektuell fyr, men han hadde ikke tid. Da blir det skriving i dag.

Jessjess. Hvite Manns Byrde er tilbake foer dere minst venter det!

PS! RU: Lykke til med aksjonen paa fredag!

Vi er i gang!

Etter en litt lang soendags kveld var det for foerste gang paa denne turen tidlig morgen. Vi hadde nemlig moete med Anti-Privatiserings Forumet i Pritchard Street down town Jo'burg kl 9. Taxi'n kom aa henta oss kl 8, og 08:40 (20 min foer avtalt tid) var vi framme hos APF. APF har kontorer i 6 etasje i ei blokk som paa mange maater har samme funksjon som Solidaritetshuset; de forsoeker aa samle saa mange som mulig av de sosiale bevegelsene i Jo'burg paa samme sted.

Problemet med at APF har kontorer i 6 etasje er at det aa gaa opp saa mange trapper er ganske tungt naar du befinner deg nesten 2000 meter over havet (1753 for aa vaere mer noyaktig). Tilogmed ganske trente Iver blei tungpusta. Ingeborg hoertes ut som en flodhest.

Iallefall; Vi hadde et utrolig givende moete med Silumko, "organisasjonssekretaer" i APF. Jeg hadde forventa en middelaldrende mann i dress, men Silumko var en hipp kar paa noen-og-tjue med dreads. Han fortalte oss omtrent alt vi trengte aa vite om hvordan organisasjonen jobber, og hvordan de mobiliserer motstand mot privatisering i Soer-Afrika. Disse folka kan virkelig det aa drive en grunnplansorganisasjon. De gaar fra doer til doer i townshipsene for aa snakke med folk om privatisering og hvordan ANC driver med nyliberalistisk politikk. En ide for roed ungdom? :)

I morra skal vi forhaapentligvis vaere med APF/Silumko til Soweto paa et folkemoete arrangert av SECC (Soweto Electricity Crisis Comittee). Forhaapentligvis faar vi intervjua noen folk der.

Iver sin stoerste bekymring naa om dagen er at shampoen gjoer haaret hans hardt. Jadda!

I <3 Roed Ungdom 4 Ever

Hurra for RU. Sjoel om dere kunne venta med aa fa saa mye oppmerksomhet i media og lage saa kule aksjoner til vi kom hjem. :)

Gjennombrudd!

Dag 4 paa det som i begynnelsen foeltes som den uendelige reisen er her. Dagen i dag har vi planlagt skal gaa med til foelgende:

• Sjekke mail. (Altsaa det vi gjoer akkurat naa)


• Kjoepe Air-Time. (Eller kontantkort til mobilen som vi sier i Norge)


• Kjoepe barberskum til Iver


• Faa kontakt med ANC/ANC Youth Leauge/ COSATU paa grunnplan (Dere veit hvor vanskelig disse kontor-ansatte organisasjonsfolka er)


• Oppdatere bloggen.

Som dere kanskje skjoenner er det ikke saa mye aa gjoere at the momoent. Men; I gaar hadde vi et gjennombrudd! Etter mye sutring meg og Iver mellom, og en del panikkanfall pga telefonskrekk, turte vi aa ta noen telefoner. Anna hver Iver, anna hver meg. Problemet er bare at hoeytaleren i Ivers telefon er dritt, og Soer-Afrikanere snakker dritfort paa engelsk. Det er en daarlig combo. Men, etter mye HAEing og staving av adresser fikk vi noen avtaler. Paa mandag har vi en helt sikker avtale med de kuleste folka, nemlig Anti-Privatisation Forum, som har brutt ut av ANC fordi de synes de er kjipe. APF jobber masse mot privatisering, og kan masse om akkurat dette med vann. Vi gler oss!

I tillegg har vi faatt en nesten-avtale med SACP (Det soerafrikanske kommunistpartiet som ligner paa SV i regjering). Dem skal vi muligens ogsaa moete paa mandag, og de ville vise oss rundt i Soweto. Det blir isaafall kjempespennende! Og Iver er som man kan forvente, nervoes.

Det siste gjenombruddet vi har hatt, er at vi har faatt oss en venn. Nei, jeg juger ikke. Han heter Ben og kommer fra Melbourne. Han er glad i cocktails og sterk mat. Ogsaa er han 19 aar gammel. Jadda. I gaar var vi ute sammen med ham paa et bar som hadde et massivt bilde av Lenin paa veggen. Vi foelte oss hjemme.

Naa er det snart helg, og det er ikke saa mange folk som vil moete oss i helgene, saa planen vaar for de neste dagene er som foelger: Apartheid-museet og andre museer som kan vaere interessante. Og muligens en Lion King musikal. Faktisk. Vi er tross alt i Afrika.

Mandag kveld maa vi skifte hostel, for det vi bor paa naa er fullt. Da drar vi mest sannsynlig til Pretoria. Neste onsdag tar vi fly til Durban, og torsdag den 11. oktober maa vi vaere i Cape Town, for Havard har vaert saa snill at han har forandra utreiseby for oss, saann at vi slipper aa reise tilbake til Johannesburg for aa komme oss hjem. Det betyr at vi kommer hjem en dag tidligere, og rekker LS-moetet. Hurra! Moete! :)

Dett var dett for denne gang. Vi har det bra. (Bare saann at alle dere som bekymrer dere syke veit det).

Framme!

I går morrest kom Iver og jeg fram til Johannesburg. Byen med all kriminaliteten og faenskapen vi har hørt om. Men plassen er fin den, bortsett fra at Iver er en smule bekymra for å bevege seg uttafor rommet vårt etter det har blitt mørkt (det er grunnen til at vi bare har bilder fra sovesalen, Iver nekter å ta med seg kameraet ut).

Vi bor på et kjempekoselig hostel i bydelen Melville. Melville karakteriseres som bohembydelen av Johannesburg, men for å vaere helt ærlig, har vi ikke sett mange bohemer her. Gårsdagen gikk med til å kjøpe Sør-Afrikansk sim-kort og slappe av etter den lange reisen. Nå er vi klar for å komme i gang med å jobbe. Vi blir i Joburg (kul, lokal slang) minst frem til søndag, til tross for advarsler fra hostel-eieren om at det er lite å se i denne byen. Men vi har faktisk sett masse. I går fikk vi for eksempel se byens flotte, private sykehus, som minnet mer om et Hilton-hotel enn om Rikshospitalet. Taxisjåføren vår svippet nemlig innom og henta kona si der, på veien fra flyplassen og inn til byen. Og det helt uten tillegg i prisen.

Planen fremover er å få møtt noen av byens lokale helter. Øverst på ønskelista står Trevor Ngwane, frontfigur i byens antiprivatiseringsbevegelse. Vi prøver også å få til et møte med fienden, makttriangelet ANC (regjeringspartiet, hvor en viss Mandela er syvende far i huset), SACP (kommunistpartiet) og COSATU (fagbevegelsen). Oversatt til norsk tilsvarer disse tre Arbeiderpartiet, SV og LO. Og på samme måte som AP overkjører SV og LO, valser ANC over SACP og COSATU, og fører talk left, walk right -politikk. Som dere skjønner, har vi alt for mye å gjøre til å sitte her og lire av oss helsannheter og halvmorsomheter, så det får holde for denne gang. Den Hvite Manns Byrde kommer tilbake med update, fortere enn sin egen skygge.

Fakta om vannprivatiseringsparadiset i sør.

Det er i dag kun fem dager til avreise, og iallefall hos meg begynner reisefeberen å gjøre seg gjeldende. Iver klarte i går å skaffe oss en hel haug kontakter der sørpå, så jeg tror vi skal klare å finne på noe å bruke tida vår på.

Jeg tenkte jeg skulle komme med litt fakta om Sør-Afrika, sånn at alle dere som leser bloggen er klar til jeg og iver setter snuten sørover.

• Sør-Afrika er altså en republikk helt sør på det afrikanske kontinentet, og grenser til Botswana, Lesotho, Mosambik, Namibia, Swasiland og Zimbabwe.

• Landet har 11 offisielle språk, blant dem Xhosa og Swasi.

• Sør-Afrika har tre hovedsteder: Cape Town, Pretoria og Johannesburg.

• Thabo Mbeki er president, og representerer ANC. Han er også anmeldt for voldtekt av ei ung jente. Han er i tillegg skeptisk til at AIDS kommer fra HIV. Fin mann med andre ord.

• Apropos HIV, anslår man at 20% av Sør-Afrikas befolkning mellom 15 og 49 år er smitta av sykdommen.

• Apropos noe helt anna er landets 44.8 million innbyggere definert som 75 % svarte, 14 % hvite, 9 % fargede og 3 % indiske og asiatiske.

• Sør-Afrika er et av de landene i verden med størst ulikhet mellom folk. I følge FN er det bare Brasil og India som har større forskjell mellom fattig og rik.

Dett var dett. Da veit dere alt dere trenger å vite om Sør-Afrika før vi reiser avgårde, og dere skal sitte klistra til skjermen her hjemme for å følge med på hva vi foretar oss.

PS! Sånn litt på sidelinja: Gjennomsnittstemperaturen i Johannesburg i oktober ligger på 26 grader. Jess!

Den hvite manns byrde er igang!

Dette er altså bloggen til Iver og Ingeborg når vi skal legge ut på vårt fantastiske eventyr til Sør-Afrika. Det er i dag seks dager til avreise og bloggen er vel det eneste som er skikkelig på plass. Og bilettene da.

Avreise er fra Oslo Airport Gardermoen kl 17:00 mandag 24. september. Og vi er ikke tilbake i gamlelandet før nærmere tre uker senere.

På disse tre ukene skal vi ha absorbert kunnskap om Sør-Afrika generelt, vannprivatisering spesielt og en hel haug andre temaer som vi kommer til å skrive om her. Forhåpentligvis.