I dag opplevde vi endelig litt ekte Soer-Afrikansk drama. Vi bestemte oss for aa komme oss ut av den trygge, hvite forstadsbobla vi bor i og smake litt paa den eksotiske storbyen. Vi bestemte oss med andre ord for aa ta bussen til det enorme, trygge forstadskjoepesenteret Gateway, i stedet for taxi, som alle andre turister bruker. Med godt mot spankulerte vi ned mot sentrum, gjennom det lokale frisoer-telt-stroeket og inn mot bussterminalen. Det er paa saanne steder man skjoenner hvor hvit man er, til tross for hard soling. Det formelig lyste hvit, rik turist av oss.
I det vi passerte en provisorisk taxistasjon, innsaa en lokal gangster at Iver var et lett bytte, der han gikk litt smaastressa nedover gata og tviholdt paa Visa-kortet. Det som foerst virket som en litt paagaaende taxidriver, viste seg aa vaere to fingerkjappe ranere. I loepet av en langt minutt var Ivers bukselommer vrengt, og vi var 300 kroner og en mobiltelefon fattigere. Ivers fem aar gamle Siemenstelefon med norsk meny har med andre ord faatt ny eier. Skal dere ha tak i oss, maa dere altsaa ringe Ingeborg. (Utrolig nok, og heldigvis, tok de ikke Visa-kortet. Selvfolgelig har Ingeborg mista sitt kort, helt uten andres hjelp.)
Og hva tror dere Ingeborg foretok seg naar Iver var under angrep? Ingen supermanndrakt under t-skorta paa denne dama. Ingen tegn til superhelttalent i det hele tatt, faktisk. Hun forsvant raskt 10 meter lenger bort i gata, der hun tvilholdt paa veska og hoeflig venta paa ransofferet. Hun er nyttig aa ha med paa kaotiske flyplasser, men i Durbans getto er ikke en trygg oppvekst i Sandnessjoen mye aa spare paa. Vi smoeg oss ut av det tvilsomme stroeket og tok dekning paa turistkontoret. Saa ble det taxi til kjopesenteret likevel.
Men det har vaert mer drama (og ifolge Ingeborg var dette mye skumlere):I gaar kveld naar vi gikk inn paa rommet for aa soeke ly for troperegnet, var det noen andre som ogsaa hadde sokt ly. Kakkerlakker! Iiiik! Og dette var ikke vennene til de smaa soete vi hadde paa RU-kontoret. Disse var paa stoerrelse med en gjennomsnittlig norsk mus, og koste seg i ly av baggasjen vaar. Atter en gang viste Ingeborg seg som totalt talentloes for heltedaader, og Iver tok stoyten. Igjen. Foerst naar all bagasje var flyttet opp i en ledig overkoye var Ingeborg fornoyd, og vaaget seg ned fra andreetasjen i koyesenga.
I det vi passerte en provisorisk taxistasjon, innsaa en lokal gangster at Iver var et lett bytte, der han gikk litt smaastressa nedover gata og tviholdt paa Visa-kortet. Det som foerst virket som en litt paagaaende taxidriver, viste seg aa vaere to fingerkjappe ranere. I loepet av en langt minutt var Ivers bukselommer vrengt, og vi var 300 kroner og en mobiltelefon fattigere. Ivers fem aar gamle Siemenstelefon med norsk meny har med andre ord faatt ny eier. Skal dere ha tak i oss, maa dere altsaa ringe Ingeborg. (Utrolig nok, og heldigvis, tok de ikke Visa-kortet. Selvfolgelig har Ingeborg mista sitt kort, helt uten andres hjelp.)
Og hva tror dere Ingeborg foretok seg naar Iver var under angrep? Ingen supermanndrakt under t-skorta paa denne dama. Ingen tegn til superhelttalent i det hele tatt, faktisk. Hun forsvant raskt 10 meter lenger bort i gata, der hun tvilholdt paa veska og hoeflig venta paa ransofferet. Hun er nyttig aa ha med paa kaotiske flyplasser, men i Durbans getto er ikke en trygg oppvekst i Sandnessjoen mye aa spare paa. Vi smoeg oss ut av det tvilsomme stroeket og tok dekning paa turistkontoret. Saa ble det taxi til kjopesenteret likevel.
Men det har vaert mer drama (og ifolge Ingeborg var dette mye skumlere):I gaar kveld naar vi gikk inn paa rommet for aa soeke ly for troperegnet, var det noen andre som ogsaa hadde sokt ly. Kakkerlakker! Iiiik! Og dette var ikke vennene til de smaa soete vi hadde paa RU-kontoret. Disse var paa stoerrelse med en gjennomsnittlig norsk mus, og koste seg i ly av baggasjen vaar. Atter en gang viste Ingeborg seg som totalt talentloes for heltedaader, og Iver tok stoyten. Igjen. Foerst naar all bagasje var flyttet opp i en ledig overkoye var Ingeborg fornoyd, og vaaget seg ned fra andreetasjen i koyesenga.
Konklusjon:
- Iver ser rikere ut enn Ingeborg (noe som passer ganske bra med virkeligheten).
- Skal du til en ode oy, ta gjerne med deg Ingeborg. Men skal du noensomhelst andre steder (hvor det er fare for ran/kakkerlakker), finn noen andre.
Og til bekymrede moedre: Vi har det fint. Det er helt sant.
2 kommentarer:
hehe kjør på, dette er bra:) og mye mer spennende enn å planlegge ny organsiering av sør-trøndelag rødt.. gleder meg til å høre mer om turen på ls!
Så spennende, men vi føler at dette var mindre detaljer enn vi er tilfredstilit med, hvordan gikk dette egentlig for seg? var det med kniv? pistol? sverd? den go'norske bindersen? bortsett fra det, bra at dere er i godt behold! :o) kos dere videre, å ser dokke til helga. ka tid dokke e hjemme forresten?
Magni og Hank (fredrik vendetta sand)
Legg inn en kommentar